I går slapp Blizzard to nye ting til deres relativt nye Pet Store til World of Warcraft. Fra før av var det kun to pets til €10 hver, men i går slapp de også muligheten til å kjøpe ennå et nytt pet og en helt ny mount. Dette nye petet koster også €10, mens mounten koster hele €20. Ikke overraskende har internett sett rødt på dette, og nå skal jeg skrive litt mer om mine meninger om dette.

I norske kroner er €20 omtrent 160kr. Dette er for de fleste litt i overkant av en vanlig timelønn, i værte fall to timers lønn. Spiser du lunsj på en kafé to dager kan du beregne deg på å bruke omtrent dette beløpet om du kjøper litt mat, en brus og kanskje en liten søtsak. Det jeg prøver å si er at det er ganske lite penger. Har man penger nok til å ha internett, en aktiv World of Warcraft-konoto og en datamaskin til å spille på, har man sannsynligvis 160kr til overs som man kan bruke på dette om man ønsker.

Nøkkelordet er faktisk kan. Man må ikke kjøpe noe som helst, men man kan om man vil. Det er kun en mount, og om 160kr for en mount er for mye eller passe er en annen diskusjon. Blizzard har faktisk enerett til å utgi ting til spillet de har laget og drifter, og kan kreve så mye penger de vil for en ting som er kun en kosmetisk morsomhet. At folk over hele verden har klikket helt fordi de føler seg lurt av Blizzard er helt blåst. Ingen blir tvunget til å kjøpe mounten, og man får overhodet ingen fordel over andre spillere som ikke kjøper den.

Av disse to grunnene ser jeg virkelig ikke hvorfor bruker så mye energi på å skrive lange forumposter om at de hater dette konseptet. Det er en mount som Blizzard har brukt tid på å designe, og de valgte å legge den til som en ekstra betalingstjeneste for de som ville bruke penger på dette.

Det er to grupper i denne saken. Gruppe A som er sinna over at gruppe B har kjøpt denne mounten. A prøver febrilsk å fortelle alle hvor dumme B var for å bruke penger på denne. Dette får meg til å lure på om gruppe A enten består av barn som ikke har tilgang til 160kr/foreldre sitt VISA-kort, eller om de virkelig har penger liggende, men likevel føler en trang til å fortelle alle andre at de er dumme som bruker penger på mounten. Jeg tror oppriktig det første alternativet er det rette, og at flesteparten av de som klikker over dette er barn som ikke har penger eller får lov til å bruke 160kr på en mount som de innerst inne har lyst på.

Jeg føler jeg begynner å bli repeterende, men dette er hva jeg mener om saken. Jeg har alltid støttet utviklere som lager DLC-pakker til spillene for å tjene litt ekstra penger, og denne situasjonen er i teorien helt identisk. Jeg har vært innom andre spill som krever 800kr for noen ting, men her var det heller ingen som klagde over det. Og nå lurer du sikkert på hvorfor ingen klagde over det, mens hele internett har vært rysta over Celestial Steeden til WoW? Jo, nettopp fordi brukerne generelt var eldre der, de som virkelig ville bruke penger på spillet gjorde det, mens de som ikke ville sto over. Verre er det ikke. Så vil du ha mounten og syns den er verdt 160 kr, løp og kjøp. Syns du derimot at dette er altfor mye krevd for en mount, så la vær. Men vær så snill, ikke protester høylytt over det, for jeg kan love deg: ingen som har tenkt å kjøpe mounten kommer til å forandre synspunkt på det ved at du kaller dem idioter eller noe lignende.

Selv har jeg kjøpt denne og er stråelende fornøyd med den. Endelig kan jeg bytte bort slitende mounts jeg har brukt på andre karakterer, da man kan bruke denne til alle karakterene man har. Jeg syns det er verdt pengene i og med at det er en fin mount, og jeg angrer ikke, og kommer heller ikke til å gjøre det!

For halvannen uke siden skrev jeg om at jeg var skeptisk til spill basert på bøker. Denne gangen har jeg kjøpt og spilt nok et spill basert på en bok, nemlig Metro 2033. Boken og spillet har samme navn, og den er kun noen år gammel, altså ikke like antikk som Den Guddommelige Komedie. Det er heller ikke ofte jeg spillet et spill som er basert på russiske hendelser, og metrobanen i Moskva er ikke noe jeg hadde kjennskap til fra tidligere.

Når man første starter spillet kan man velge diverse innstillinger. Grunnen til at jeg nevner dette er fordi det er en håndfull med språk å velge mellom. Autentisk som jeg er falt valget på russisk, da det passer bra at russiske personer som bor i Russland prater russisk. Jeg var klar over at dette kunne bli forvirrende, så jeg slo selvfølgelig på engelske undertekster. At utviklerne har valgt å ha med originalspråket er et pluss fra min side, da det gjør hele opplevelsen mer levende.

Metro 2033 er lagt til en postapokalyptisk verden hvor det kun er noen hundre overlevende mennesker igjen. Disse overlevde ved å gjemme seg langt under jorden i metroen i Moskva. Vår protagonist er en ung mann har et lite soveværelse på en stasjon på metroen, og går ved navnet Artyom. Verdens overflate er dekker med giftige gasser, og ikke mulig å overleve på, og alt er mørkt og dystert.

Selve spillet har jeg kommet et godt stykke ut i, og virker så langt lovende. Det er et klassisk eksempel på et vanlig FPS-spill med begrenset ammunisjon og trange ganger man beveger seg rundt i. Ammunisjonen du har til overs blir brukt som penger, og man kan bytte ammunisjon mot adrenalinsprøyter, andre typer ammunisjoner, våpen og annet utstyr. Dette gir deg en følelse av at man virkelig må ta vare på den lille ammunisjonen man har, men jeg har faktisk aldri gått tom for ammunisjoner eller hatt problemer med det. Historien i spillet virker litt ulogisk, og man knytter seg ikke til noen andre enn Artyom. Lydeffektene er derimot gode, og man får en nifs stemning når man utforsker de nedlagte metrobanene langt under Moskva. Jeg har kommet over en del forskjellig typer oppdrag, og det varierer fra å beskytte byen fra angrep av fiender til å snike seg vekk fra spøkelser som gjensøker metroen. Sånn sett er det bra variert, og man har muligheten til å velge hvordan man vil gå frem. Velger man en stikke fremgang kan man forvente lite motstand, og spillet blir helt annerledes enn det ville blitt om man bare løp inn i fiendens område med en hagle.

Generelt sett er spillet midt på treet. Jeg liker å spille det, men det blir heller ikke slik at jeg gleder meg til å kunne spillet det. Det virker som om spillet trenger litt tid til å vokse på deg, og at du setter mer pris på det mot slutten når du har blitt familiær med å utforske metroer. Så jeg gir det en sjanse med åpent sinn, så kommer den avsluttende dommen når jeg skriver anmeldelsen og har fullført spillet.

Utenfor steker solen som bare det, men her på bloggen fortsetter intens spillblogging. De siste dagene har gått til masse Pokémon, en del Sega-klassikere og litt World of Warcraft. StarCraft II beta-testen har jeg ennå ikke fått testen, men håper å få gjort det i løpet av de neste dagene.

For noen dager siden presterte Epic, utvikleren av Gears of War-serien, å snikannonsere Gears of War III ved en tabbe, og i dag tidlig ble det også et annet prosjekt de jobber på annonsert ved en tabbe. For å kutte litt ned på informasjon mange har lest om fra før av kan jeg bare si at Gears of War III kommer i april neste år, og det er ikke stort vi vet om spillet ennå. Eneste informasjonen om det er at spillet endelig er på sommertid, så man får oppleve en annen side av de familiære stedene. Dessuten går det noen rykter om at det kommer til å bli noen undervannsoppdrag, noe som kan bli interessant.

Det andre spillet som ble annonsert av Epic er Bulletstorm, og det er heller ikke veldig mye informasjon om dette heller, og om du er interessert så ta en titt på denne linken for å lese mer om det (på engelsk). Jeg kommer med mer informasjon om Bulletstorm når det nærmer seg, eller mer informasjon blir tilgjengelig.

Så langt ser spilletåret 2011 også veldig lovende ut, og Gears of War III blir neste vårs høydepunkt. Da avslutter jeg innlegget for nå, men følg med videre, da jeg har et par poster planlagt, om blant annet Alan Wake og Metro 2033.

I går fikk jeg en overraskende epost hvor det sto at jeg hadde blitt utvalgt til å prøve beta-versjonen av det oppkommende storspillet fra Blizzard, StarCraft II. Skeptisk som jeg var logget jeg inn på battle.net for å sjekke om det var en legitim epist jeg hadde mottatt, og det var det faktisk.

Når jeg registrerte meg som beta-tester på battle.net fikk jeg velge hvilke spillserier jeg var interessert i å teste, og jeg valgte faktisk ikke StarCraft som en av disse. Derfor var jeg ganske overrakset når jeg fikk invitasjonen til dette.

Når jeg først har mottatt invitasjonen kommer jeg definitivt til å ta den i bruk, så det kommer nok et innlegg om førsteinntrykket om ikke så altfor lenge. Jeg har aldri spilt eneren, så jeg vet ikke helt hva jeg forventer meg av beta-versjonen av spill nummer to. Jeg har derimot et åpent sinn, så jeg får sikkert et par timer med underholdning med denne betaen.

I likhet med World of Warcraft tar det evigheter å laste ned og patche!

Nå er det tid for nok en anmeldelse av et Facebook-spill, og denne gangen tar jeg for meg det akvariesimulerende spillet FishVille, utgitt av Zynga. Dette spillet har noen gode sider, men også en del negative sider, så les videre for å få med deg alt som er verdt å vite om dette spillet.

FishVille går ut på at du har ditt eget akvarium der du skal drive oppdrett av fisk for å tjene penger. Dette gjøres ved å gå til butikken og velge hvilken fisk du vil ha, mate de nye fiskene og komme tilbake og mate dem etter en gitt tid.

Hvor lenge du vil vente mellom hver gang du mater fiskene er opp til hvilke fisk du velger. Det varier med alt fra 3 minutter til 4 døgn, så her kan du tilpasse deg det du ønsker. Man kan kun ha et visst antall fisk før akvariet er fult, så det er også en god strategi å velge en fisk som selger for mye penger.

Når man kjøper en fisk får man vite hvor lang tid det tar før den er voksen og hvor mye den selger for. Fisken trenger mat som tilsvarer en halv voksen, så om du velger en fisk som vokser på 12 timer må den mates med maks 24 timers mellomrom. Fisken vil vokse hver 12. time, og bli verdt mer penger for hver gang den vokser. Eventuelt slutter den å vokse, men dette er individuelt ettersom hvilken art du velger, så her er det ikke noe fasitsvar.

Om du ikke følger med på akvariet ditt vokser det alger der, og disse kan enkelt fjernes med en svamp som du finner i menyfeltet. Dette gir deg litt penger og litt erfaringspoeng. Erfaringspoeng brukes for å komme opp til et høyere level, og høyere level betyr tilgang til flere fisker og nye dekorasjoner til akvariet ditt.

Når du begynner å komme ordentlig i gang med spillet får du muligheten til å kjøpe flere sett med akvarier. Disse koster en del penger, og alle kan oppgraderes for å få plass til flere fisk. Dessverre krever spillet at man har et visst antall naboer på spillet før man kan låse opp flere akvarier, så her gjelder det å mase på vennene dine! Flere akvarier betyr flere fisker som kan oppdrettes på samme tid, og man kan holde på i det ene akvariet mens de vokser i det andre.

FishVille inneholder en hel haug forskjellig dekor til akvariet, og her kan du velge og vrake som det passer deg. Her snakker vi om alt fra fine korallrev til en rusten traktor, og utviklerne har hatt et åpent sinn når de designet dekorasjonen. Dessverre er det veldig mye av dette som koster Sand Dollars. Sand Dollars er en enhet på FishVille som koster ekte penger å kjøpe, og dette er eneste måten man kan få tak i dette på. Jeg irriterer meg over at jeg må bla gjennom tre sider med ting som koster Sand Dollars før jeg kommer frem til ting jeg kan kjøpe med den vanlige enheten i spillet.

Det er også en egen seksjon for utfordringer der, kalt Awards. Der får man medaljer om man gjør diverse oppgaver i spillet, men de fleste er regulære oppgaver man må gjøre for å spille uansett, så det er ikke akkurat spennende. Faktumet at man bare får en symbolsk sum med penger for å fullføre dem er heller ikke med på å motivere til å gjøre dem, og dette systemet har mye mer potensial enn slik det er nå.

Som helhet er spillet helt greit. Selv går jeg for 48 timers fisker, og sjekker innom om jeg husker det. Jeg likte spillet veldig godt for en stund siden, men starter å ta avstand fra det når Zynga startet å pøse på med dekorasjoner og fisker som koster ekte penger. I spill som dette liker jeg når utviklerne tar penger for ting som er kreative og morsomme, ikke når du lager et spill og alle oppdateringene koster penger selv om de er kjedelige og omtrent like de som allerede er der. Om du liker akvariesimulerende spill er dette et helt greit alternativ, og har en del flere muligheten enn diverse andre nesten identiske spill. Det er ikke noe banebrytende gameplay, men det er interessant nok til å få folk hekta, så vær forsiktig. Om du vil teste ut spillet trenger du bare å gå innom denne siden for å legge til applikasjonen på Facebook.

Slik ser mitt akvarie ut med omtrent 50 fisk!

Nå er det en stund siden sist jeg skrev en anmeldelse av et Facebook-spill, slik jeg har lovet å komme med flere av. Forrige anmeldelse ble av Zoo World, men denne gangen skal jeg anmelde er relativt ukjent spill der målet er å bygge er ferieparadis, og går ved navnet Tiki Resort.

Når man starter spillet for første gang får man tildelt en generisk Hawaii-lignende øy med en flyplass og en liten attraksjon i form av en liten butikk. Målet ditt er å ekspandere turismen på denne øya, og dette gjøres ved å bygge nye attraksjoner og oppgradere dem. Turister som besøker øya har ubegrenset med penger, men drar fra øya når du ikke klarer å opprettholde ønskene deres. Ofte ønsker de seg en is, en kokosnøttdrink, en blomsterkrans eller en ananas. Som driftsansvarlig for øya må du da klikke på turistene og gi dem det de ønsker.

Slik ser et unsnitt av øya mi ut!

Hver gang en turist besøker en attraksjon du har bygget, bruker den et par skjell der. Skjell er myntenheten i spillet, og brukes som om det var vanlige penger. En attraksjon kan kun spare opp et visst antall penger før du må tømme den, men for å ha litt dybde i spillet kan du kun tømme den når den har nådd over 75% av maksimum skjell dem kan holde. Det vil si at om du har en attraksjon som kan holde 4000 mynter før den er full, kan du tømme den på hvilket som helst punkt mellom 3000 og 4000 skjell. Når den er på 4000 er den full, og man får ikke skjella som blir brukt der videre.

Turister bruker akkurat like mye skjell i attraksjonene når man er pålogget i selve spillet som de gjør når man ikke er det. Derfor blir det sånn at man ofte ikke sitter lenge og spiller det, og heller sjekker det med jevne mellomrom. Når man våkner om morgenen er som regel alle attraksjonene helt fulle, og man kan da sanke inn bøttevis med skjell som man kan bruke til å lage nye og bedre attraksjoner. Å samle inn alle skjella fra attraksjonene tar heller ikke en evighet, så man føler ikke at det blir kjedelig i lengden heller. Dessuten forsøpler turistene mens man er i selve spillet, så om man har litt for mye tid kan man alltids rydde opp etter dem for litt ekstra skjell eller erfaringspoeng.

Som mange andre spill har Tiki Rerost benyttet seg av et påskeinspirert tema.

Hver gang man samler inn skjell, rydder etter turister, eller klapper et av dyrene man har på øya får man erfaringspoeng. Disse gjør at man kommer opp i level, og jo høyere level, jo flere ting kan man kjøpe, og jo høyere kan man oppgradere attraksjonene sine. Man får også erfaringspoeng om man gir turistene is eller lignende, men dette syns jeg selv blir litt slitsomt å gjøre hver dag.

Spillet har nå to øyer man kan boltre seg på. Den første får man når man starter spillet, men den andre må man enten låse opp for 50 000 skjell, eller få låst opp gratis når man når level 20. Utviklerne har sagt at det kommer flere øyer på et senere tidspunkt, så om man har fylt opp begge er det bare å smøre seg med tålmodighet.

Spillet er til dels avhengi av at man har venner som spillet det. Noen oppgraderinger krever et viss antall venner for å kunne gjøre det, og venner har også mulighet til å sende gaver til hverandre. Disse gavene er greie og gir fort litt skjell, men er ikke en nødvendighet for å spille det. Det at man må ha et visst antall naboer for å låse opp oppgraderinger er derimot et irritasjonsmoment, da jeg ikke har så veldig mange venner som spiller det.

Tiki Resort er heller ikke irriterende og spør deg om det kan poste ting på veggen din hele tiden, slik som mange andre Facebook-spill. Dette er også kanskje litt av grunnen til at det ikke er så mange som spiller det, så det er jo negativt på en måte. Likevel er jeg dødsglad for at den ikke spør meg om dette med to minutters mellomrom, og håper heller aldri utviklerne finner ut at dette er en god ting å legge til i spillet.

Slik kan det se ut på vakre Tiki Resort

Spillet har derimot noen items du kun kan låse opp via å spille andre spill fra samme utvikler. Dette er litt irriterende, men ikke noe stort problem da jeg klarer meg fint uten en ekstra fontene. Jeg er derimot litt redd for at de kommer til å fortsette denne trenden, og gjøre dette nødvendig for flere items ettersom tiden går.

I motsetning til mange spill har ikke Tiki Resort en egen valuta som koster ekte penger å få tak i. Den tar i bruk Facebook Credits, noe jeg syns er en mye bedre løsning enn for eksempel Farmville Cash. Facebook Credits kjøpes nemlig direkte av Facebook, og kan brukes på veldig mange forskjellige spill. Håper flere spill benytter seg av denne tjenesten i fremtiden. Det er dessuten ikke overflod av ting som koster ekte penger å låse opp, noe som også er positivt da jeg ikke liker å bla gjennom tre sider med dette før jeg finner ting som koster virtuelle mynter.

Dette ble en litt lang anmeldelse til å være et Facebook-spill, men det får så være. Tiki Resort er et av de bedre Facebook-spillene som er å få tak i, og jeg anbefaler alle å prøve det. Det at det ikke er tidskrevende, men alltid har noe å gjøre for deg som liker å bruke en del tid på det er helt perfekt for denne typen spill. Jeg håper flere utviklere lærer av den rolige markedsføringa, og roer ned på ”Post this on your wall”-lignende meldingene som hele tiden dukker opp. Spillet er selvfølgelig helt gratis å spille så lenge man har en Facebookprofil, så ta turen innom Tiki Resort sin Facebook-side for å installere applikasjonen!

Om du har tenkt å sende en gave til en venn så ser menyen ut som dette.

Et spill basert på et 800år gammelt dikt er ikke det jeg vil kalle vanlig. Visceral Games har prøvd seg på nettopp dette, og resultatet ble Dante’s Inferno.

For å ha ett åpent sinn til spillet må man legge vekk det meste man kan om Den Guddommelige Komedie av Dante Alighieri. Handlinga er omtrent den samme, men spillet har sterk uttrykk av poetisk frihet. Det skal sies at boken kan være vanskelig å tolke, men en Dante som dreper selveste døden før han tar turen ned til helvete er ikke akkurat det man forstår utafra boken.

Så spillet starter med Dante som er på vei hjem fra det Tredje Korstog der de hadde prøvd å ta tilbake Det Hellige Land fra kurderen Saladin. Han blir overraskende drept, og når døden kommer for å hente sjela hans kjemper han imot, og det ender med at du dreper døden og har kontroll over ljåen hans.

Med et kratig våpen setter Dante nok en gang kursen hjemover for å møte sin store kjærlighet. Beatrice er død, og forelsket som Dante er, setter han kursen mot helvete for å vinne henne tilbake fra Lucifer.

Selve gameplayet minner utrolig mye om God of War-serien sitt. Man bruker X-knappen for et lett angrep med ljåen, Y for et hardere angrep og B for avstandsangrep. Man kan lage diverse kombinasjoner av disse tre for å gjøre mer skade på fiendene, men dette må låses opp i bytte mot sjeler. Sjeler får du hver gang du dreper noe i helvete, og disse kan som sagt brukes på nye angrep, eller mer liv, mana eller andre småting.

Bossene fungerer også på samme måte som i God of War-serien, der man må finne en måte å svekke fienden på, og for å kverke den til slutt må man trykke på riktig knapp til riktig tid. Mange fiender kan man også velge om man vil gjøre dem fri fra syndene sine eller om de må bøte for dem. Velger man at de må bøte for dem får man muligheten til å oppgradere ljåen til døden mer, og velger man å fri dem fra syndene får man mulighet til å oppgradere avstandsangrepet.

Spillet er til tider veldig frustrerende, og man må regne med å gjøre ting på nytt ofte. Heldigvis er det ofte checkpoints der man starter om man dør, så man må ikke gjøre mer en ett par minutter om igjen om man dør. Lagringspunktene er derimot litt mer spredt, så man må regne med å spille en liten stund om man først slår det på.

Så langt er spillet definitivt like bra som forventet. Det er utrolig likt God of War, men jeg syns ikke dette blir noe negativt. Jeg ser frem til å slakte videre i de siste sirklene i helvete, og har ikke så mange ting å klage på så langt. Det eneste måtte vel være det at man dør ofte. Bommer man en liten centimeter på et hopp må man gjøre en god del på nytt, og dette blir et irritasjonsmoment etter en stund. Likevel liker jeg spillet veldig, og satser på å spille det ferdig i løpet av noen dager!