Sol, Pokémon og spillnyheter

Utenfor steker solen som bare det, men her på bloggen fortsetter intens spillblogging. De siste dagene har gått til masse Pokémon, en del Sega-klassikere og litt World of Warcraft. StarCraft II beta-testen har jeg ennå ikke fått testen, men håper å få gjort det i løpet av de neste dagene.

For noen dager siden presterte Epic, utvikleren av Gears of War-serien, å snikannonsere Gears of War III ved en tabbe, og i dag tidlig ble det også et annet prosjekt de jobber på annonsert ved en tabbe. For å kutte litt ned på informasjon mange har lest om fra før av kan jeg bare si at Gears of War III kommer i april neste år, og det er ikke stort vi vet om spillet ennå. Eneste informasjonen om det er at spillet endelig er på sommertid, så man får oppleve en annen side av de familiære stedene. Dessuten går det noen rykter om at det kommer til å bli noen undervannsoppdrag, noe som kan bli interessant.

Det andre spillet som ble annonsert av Epic er Bulletstorm, og det er heller ikke veldig mye informasjon om dette heller, og om du er interessert så ta en titt på denne linken for å lese mer om det (på engelsk). Jeg kommer med mer informasjon om Bulletstorm når det nærmer seg, eller mer informasjon blir tilgjengelig.

Så langt ser spilletåret 2011 også veldig lovende ut, og Gears of War III blir neste vårs høydepunkt. Da avslutter jeg innlegget for nå, men følg med videre, da jeg har et par poster planlagt, om blant annet Alan Wake og Metro 2033.

Posted in Bloggen, Microsoft, Nyheter, Xbox | Tagged , , , , , | Leave a comment

StarCraft II beta-invitasjon

I går fikk jeg en overraskende epost hvor det sto at jeg hadde blitt utvalgt til å prøve beta-versjonen av det oppkommende storspillet fra Blizzard, StarCraft II. Skeptisk som jeg var logget jeg inn på battle.net for å sjekke om det var en legitim epist jeg hadde mottatt, og det var det faktisk.

Når jeg registrerte meg som beta-tester på battle.net fikk jeg velge hvilke spillserier jeg var interessert i å teste, og jeg valgte faktisk ikke StarCraft som en av disse. Derfor var jeg ganske overrakset når jeg fikk invitasjonen til dette.

Når jeg først har mottatt invitasjonen kommer jeg definitivt til å ta den i bruk, så det kommer nok et innlegg om førsteinntrykket om ikke så altfor lenge. Jeg har aldri spilt eneren, så jeg vet ikke helt hva jeg forventer meg av beta-versjonen av spill nummer to. Jeg har derimot et åpent sinn, så jeg får sikkert et par timer med underholdning med denne betaen.

I likhet med World of Warcraft tar det evigheter å laste ned og patche!

Posted in PC-spill, Sniktitt | Tagged , , , , | Leave a comment

Anmeldelse: [Facebook] FishVille

Nå er det tid for nok en anmeldelse av et Facebook-spill, og denne gangen tar jeg for meg det akvariesimulerende spillet FishVille, utgitt av Zynga. Dette spillet har noen gode sider, men også en del negative sider, så les videre for å få med deg alt som er verdt å vite om dette spillet.

FishVille går ut på at du har ditt eget akvarium der du skal drive oppdrett av fisk for å tjene penger. Dette gjøres ved å gå til butikken og velge hvilken fisk du vil ha, mate de nye fiskene og komme tilbake og mate dem etter en gitt tid.

Hvor lenge du vil vente mellom hver gang du mater fiskene er opp til hvilke fisk du velger. Det varier med alt fra 3 minutter til 4 døgn, så her kan du tilpasse deg det du ønsker. Man kan kun ha et visst antall fisk før akvariet er fult, så det er også en god strategi å velge en fisk som selger for mye penger.

Når man kjøper en fisk får man vite hvor lang tid det tar før den er voksen og hvor mye den selger for. Fisken trenger mat som tilsvarer en halv voksen, så om du velger en fisk som vokser på 12 timer må den mates med maks 24 timers mellomrom. Fisken vil vokse hver 12. time, og bli verdt mer penger for hver gang den vokser. Eventuelt slutter den å vokse, men dette er individuelt ettersom hvilken art du velger, så her er det ikke noe fasitsvar.

Om du ikke følger med på akvariet ditt vokser det alger der, og disse kan enkelt fjernes med en svamp som du finner i menyfeltet. Dette gir deg litt penger og litt erfaringspoeng. Erfaringspoeng brukes for å komme opp til et høyere level, og høyere level betyr tilgang til flere fisker og nye dekorasjoner til akvariet ditt.

Når du begynner å komme ordentlig i gang med spillet får du muligheten til å kjøpe flere sett med akvarier. Disse koster en del penger, og alle kan oppgraderes for å få plass til flere fisk. Dessverre krever spillet at man har et visst antall naboer på spillet før man kan låse opp flere akvarier, så her gjelder det å mase på vennene dine! Flere akvarier betyr flere fisker som kan oppdrettes på samme tid, og man kan holde på i det ene akvariet mens de vokser i det andre.

FishVille inneholder en hel haug forskjellig dekor til akvariet, og her kan du velge og vrake som det passer deg. Her snakker vi om alt fra fine korallrev til en rusten traktor, og utviklerne har hatt et åpent sinn når de designet dekorasjonen. Dessverre er det veldig mye av dette som koster Sand Dollars. Sand Dollars er en enhet på FishVille som koster ekte penger å kjøpe, og dette er eneste måten man kan få tak i dette på. Jeg irriterer meg over at jeg må bla gjennom tre sider med ting som koster Sand Dollars før jeg kommer frem til ting jeg kan kjøpe med den vanlige enheten i spillet.

Det er også en egen seksjon for utfordringer der, kalt Awards. Der får man medaljer om man gjør diverse oppgaver i spillet, men de fleste er regulære oppgaver man må gjøre for å spille uansett, så det er ikke akkurat spennende. Faktumet at man bare får en symbolsk sum med penger for å fullføre dem er heller ikke med på å motivere til å gjøre dem, og dette systemet har mye mer potensial enn slik det er nå.

Som helhet er spillet helt greit. Selv går jeg for 48 timers fisker, og sjekker innom om jeg husker det. Jeg likte spillet veldig godt for en stund siden, men starter å ta avstand fra det når Zynga startet å pøse på med dekorasjoner og fisker som koster ekte penger. I spill som dette liker jeg når utviklerne tar penger for ting som er kreative og morsomme, ikke når du lager et spill og alle oppdateringene koster penger selv om de er kjedelige og omtrent like de som allerede er der. Om du liker akvariesimulerende spill er dette et helt greit alternativ, og har en del flere muligheten enn diverse andre nesten identiske spill. Det er ikke noe banebrytende gameplay, men det er interessant nok til å få folk hekta, så vær forsiktig. Om du vil teste ut spillet trenger du bare å gå innom denne siden for å legge til applikasjonen på Facebook.

Slik ser mitt akvarie ut med omtrent 50 fisk!

Posted in Bloggen | Tagged , , , , , | Leave a comment

Anmeldelse: [Facebook]: Tiki Resort

Nå er det en stund siden sist jeg skrev en anmeldelse av et Facebook-spill, slik jeg har lovet å komme med flere av. Forrige anmeldelse ble av Zoo World, men denne gangen skal jeg anmelde er relativt ukjent spill der målet er å bygge er ferieparadis, og går ved navnet Tiki Resort.

Når man starter spillet for første gang får man tildelt en generisk Hawaii-lignende øy med en flyplass og en liten attraksjon i form av en liten butikk. Målet ditt er å ekspandere turismen på denne øya, og dette gjøres ved å bygge nye attraksjoner og oppgradere dem. Turister som besøker øya har ubegrenset med penger, men drar fra øya når du ikke klarer å opprettholde ønskene deres. Ofte ønsker de seg en is, en kokosnøttdrink, en blomsterkrans eller en ananas. Som driftsansvarlig for øya må du da klikke på turistene og gi dem det de ønsker.

Slik ser et unsnitt av øya mi ut!

Hver gang en turist besøker en attraksjon du har bygget, bruker den et par skjell der. Skjell er myntenheten i spillet, og brukes som om det var vanlige penger. En attraksjon kan kun spare opp et visst antall penger før du må tømme den, men for å ha litt dybde i spillet kan du kun tømme den når den har nådd over 75% av maksimum skjell dem kan holde. Det vil si at om du har en attraksjon som kan holde 4000 mynter før den er full, kan du tømme den på hvilket som helst punkt mellom 3000 og 4000 skjell. Når den er på 4000 er den full, og man får ikke skjella som blir brukt der videre.

Turister bruker akkurat like mye skjell i attraksjonene når man er pålogget i selve spillet som de gjør når man ikke er det. Derfor blir det sånn at man ofte ikke sitter lenge og spiller det, og heller sjekker det med jevne mellomrom. Når man våkner om morgenen er som regel alle attraksjonene helt fulle, og man kan da sanke inn bøttevis med skjell som man kan bruke til å lage nye og bedre attraksjoner. Å samle inn alle skjella fra attraksjonene tar heller ikke en evighet, så man føler ikke at det blir kjedelig i lengden heller. Dessuten forsøpler turistene mens man er i selve spillet, så om man har litt for mye tid kan man alltids rydde opp etter dem for litt ekstra skjell eller erfaringspoeng.

Som mange andre spill har Tiki Rerost benyttet seg av et påskeinspirert tema.

Hver gang man samler inn skjell, rydder etter turister, eller klapper et av dyrene man har på øya får man erfaringspoeng. Disse gjør at man kommer opp i level, og jo høyere level, jo flere ting kan man kjøpe, og jo høyere kan man oppgradere attraksjonene sine. Man får også erfaringspoeng om man gir turistene is eller lignende, men dette syns jeg selv blir litt slitsomt å gjøre hver dag.

Spillet har nå to øyer man kan boltre seg på. Den første får man når man starter spillet, men den andre må man enten låse opp for 50 000 skjell, eller få låst opp gratis når man når level 20. Utviklerne har sagt at det kommer flere øyer på et senere tidspunkt, så om man har fylt opp begge er det bare å smøre seg med tålmodighet.

Spillet er til dels avhengi av at man har venner som spillet det. Noen oppgraderinger krever et viss antall venner for å kunne gjøre det, og venner har også mulighet til å sende gaver til hverandre. Disse gavene er greie og gir fort litt skjell, men er ikke en nødvendighet for å spille det. Det at man må ha et visst antall naboer for å låse opp oppgraderinger er derimot et irritasjonsmoment, da jeg ikke har så veldig mange venner som spiller det.

Tiki Resort er heller ikke irriterende og spør deg om det kan poste ting på veggen din hele tiden, slik som mange andre Facebook-spill. Dette er også kanskje litt av grunnen til at det ikke er så mange som spiller det, så det er jo negativt på en måte. Likevel er jeg dødsglad for at den ikke spør meg om dette med to minutters mellomrom, og håper heller aldri utviklerne finner ut at dette er en god ting å legge til i spillet.

Slik kan det se ut på vakre Tiki Resort

Spillet har derimot noen items du kun kan låse opp via å spille andre spill fra samme utvikler. Dette er litt irriterende, men ikke noe stort problem da jeg klarer meg fint uten en ekstra fontene. Jeg er derimot litt redd for at de kommer til å fortsette denne trenden, og gjøre dette nødvendig for flere items ettersom tiden går.

I motsetning til mange spill har ikke Tiki Resort en egen valuta som koster ekte penger å få tak i. Den tar i bruk Facebook Credits, noe jeg syns er en mye bedre løsning enn for eksempel Farmville Cash. Facebook Credits kjøpes nemlig direkte av Facebook, og kan brukes på veldig mange forskjellige spill. Håper flere spill benytter seg av denne tjenesten i fremtiden. Det er dessuten ikke overflod av ting som koster ekte penger å låse opp, noe som også er positivt da jeg ikke liker å bla gjennom tre sider med dette før jeg finner ting som koster virtuelle mynter.

Dette ble en litt lang anmeldelse til å være et Facebook-spill, men det får så være. Tiki Resort er et av de bedre Facebook-spillene som er å få tak i, og jeg anbefaler alle å prøve det. Det at det ikke er tidskrevende, men alltid har noe å gjøre for deg som liker å bruke en del tid på det er helt perfekt for denne typen spill. Jeg håper flere utviklere lærer av den rolige markedsføringa, og roer ned på ”Post this on your wall”-lignende meldingene som hele tiden dukker opp. Spillet er selvfølgelig helt gratis å spille så lenge man har en Facebookprofil, så ta turen innom Tiki Resort sin Facebook-side for å installere applikasjonen!

Om du har tenkt å sende en gave til en venn så ser menyen ut som dette.

Posted in Anmeldelser | Tagged , , | Leave a comment

Førsteinntrykk: Dante’s Inferno

Et spill basert på et 800år gammelt dikt er ikke det jeg vil kalle vanlig. Visceral Games har prøvd seg på nettopp dette, og resultatet ble Dante’s Inferno.

For å ha ett åpent sinn til spillet må man legge vekk det meste man kan om Den Guddommelige Komedie av Dante Alighieri. Handlinga er omtrent den samme, men spillet har sterk uttrykk av poetisk frihet. Det skal sies at boken kan være vanskelig å tolke, men en Dante som dreper selveste døden før han tar turen ned til helvete er ikke akkurat det man forstår utafra boken.

Så spillet starter med Dante som er på vei hjem fra det Tredje Korstog der de hadde prøvd å ta tilbake Det Hellige Land fra kurderen Saladin. Han blir overraskende drept, og når døden kommer for å hente sjela hans kjemper han imot, og det ender med at du dreper døden og har kontroll over ljåen hans.

Med et kratig våpen setter Dante nok en gang kursen hjemover for å møte sin store kjærlighet. Beatrice er død, og forelsket som Dante er, setter han kursen mot helvete for å vinne henne tilbake fra Lucifer.

Selve gameplayet minner utrolig mye om God of War-serien sitt. Man bruker X-knappen for et lett angrep med ljåen, Y for et hardere angrep og B for avstandsangrep. Man kan lage diverse kombinasjoner av disse tre for å gjøre mer skade på fiendene, men dette må låses opp i bytte mot sjeler. Sjeler får du hver gang du dreper noe i helvete, og disse kan som sagt brukes på nye angrep, eller mer liv, mana eller andre småting.

Bossene fungerer også på samme måte som i God of War-serien, der man må finne en måte å svekke fienden på, og for å kverke den til slutt må man trykke på riktig knapp til riktig tid. Mange fiender kan man også velge om man vil gjøre dem fri fra syndene sine eller om de må bøte for dem. Velger man at de må bøte for dem får man muligheten til å oppgradere ljåen til døden mer, og velger man å fri dem fra syndene får man mulighet til å oppgradere avstandsangrepet.

Spillet er til tider veldig frustrerende, og man må regne med å gjøre ting på nytt ofte. Heldigvis er det ofte checkpoints der man starter om man dør, så man må ikke gjøre mer en ett par minutter om igjen om man dør. Lagringspunktene er derimot litt mer spredt, så man må regne med å spille en liten stund om man først slår det på.

Så langt er spillet definitivt like bra som forventet. Det er utrolig likt God of War, men jeg syns ikke dette blir noe negativt. Jeg ser frem til å slakte videre i de siste sirklene i helvete, og har ikke så mange ting å klage på så langt. Det eneste måtte vel være det at man dør ofte. Bommer man en liten centimeter på et hopp må man gjøre en god del på nytt, og dette blir et irritasjonsmoment etter en stund. Likevel liker jeg spillet veldig, og satser på å spille det ferdig i løpet av noen dager!

Posted in Førsteinntrykk, Xbox | Tagged , , , , , , , | Leave a comment

Xbox Live lagersalg!

Denne uka bestemte Microsoft seg for å ha et lagersalg på Xbox Live-produkter. I og med at disse produktene er hundre prosent virtuelle er lagersalg er veldig rart ord for denne anledningen, men det er vel for at folk skal skjønne poenget. Uansett, hele ti spill har fått prisen sin redusert med mellom 40% og 60%, så nå er det bare å bruke opp de ekstra Microsoft poengene du hadde spart opp til en regnfull dag.

Det er ikke stort mer å skrive om dette, foruten at du har fem dager på deg til å kjøpe dem, og etter dette går de tilbake til full pris. Det er også verdt å merke at disse tilbudene gjelder både Xbox Live Gold-medlemmer og Xbox Live Silver-meldemmer.

Her er lista over spill som har fått redusert prisen for denne uka:

Navn                                                                  Tidligere pris        Ny pris

South Park                                                        800                         400

Super Street Fighter II HD Remix                      1200                      560

Defense Grid                                                    800                         400

Rocket Riot                                                       800                         400

Mad Tracks                                                       800                         400

Track & Field                                                    400                         240

Lumines Live                                                    800                         400

Age of Booty                                                    800                         400

Schizoid                                                           800                         400

Wallace & Gromit episode 1                             800                         400

Posted in Arcade, Microsoft, XB Live, Xbox | Tagged , , | Leave a comment

Førsteinntrykk: Game Room

For en ukes tid siden kom Microsoft sitt Game Room ut på både Xbox 360 og PC. Det var en litt problematisk start da spillet ikke ville laste ordentlig inn for Xbox Live brukere, og Windows brukere bare fikk opp masse feilmeldinger under installasjonen. Nå skal det meste være fikset, og jeg har selvfølgelig prøvd det ut, og her er hva jeg syns om det så langt.

Jeg skal starte med å kjapt forklare hva det er for de som ikke vet det. Games Room er et system der du kan spille gamle arkadespill på Xbox og PC. Man kan laste det ned gratis, og pakker med spill gratis. Det høres bra ut, men når man kommer inn i rommet finner man fort ut at det ikke er fult så gratis. Nå ligger det to pakker med spill tilgjengelig, og hver av disse inneholder ett dusin spill. Man kan prøve alle disse spillene en gang, men kun en gang. Etter det må man betale enten 400 eller 800 Microsoft Points for spillet. Da har man tilgang til dette spillet for alltid, akkurat som et vanlig Arcade-spill.

Man kan også velge en engangsbetalingsmetode på noen av spillene. Dette koster 40 Microsoft Points, og da får du ett forsøk til på spillet. Dette er for å få tilbake følelsen av de gamle spillene der man måtte legge på en mynt for å spille.

De to pakkene som allerede er tilgjengelige innholder begge spill fra 70- og 80-tallet. Jeg har derfor ikke et personlig forhold til noen av spillene som er å finne i disse, og derfor blir hele konseptet litt kjedelig for meg. Jeg ser for meg at dette er veldig givende for dem som har spilt disse spillene på arkademaskiner tidligere, men disse gamle småspillene er rett og slett ikke verdt pengene for min del.

Likevel prøvde jeg ut en del spill. Det er utrolig mange rare spill der, og veldig mange av dem er ganske så kreative. Jeg hadde det litt gøy mens jeg spilte, men følte ikke at jeg ville bruke penger på å kunne spille disse spillene flere ganger.

Selve layoutet til Game Room var litt slitent. I seg selv er det greit nok, og består av fire etasjer med fire rom i hver. I hvert rom er det massevis av arkademaskiner man kan spille på, og det som er litt rart med det er at alle spillene er i første etasje. Dette i seg selv er vel normalt, men om man går opp til andre etasje er det de samme spillene, bare i annen rekkefølge. Det er også helt like i de neste etasjene, og dette får meg til å lure på poenget med å ha så mange etasjer når Microsoft ennå ikke har sluppet veldig mange spill.

Fordi nå er det vel 20-30 spill, men det er lovet at det kommer til å bli hele 1 000 spill i løpet av de neste årene. Nye pakker med spill kommer sent i april, så enn så lenge er det ikke så veldig mange spill å bryne seg på.

Så jeg er ikke så veldig begeistret over Game Room, men innser at dette er et artig konsept, og kommer til å bli mye bedre når det kommer flere spill. Jeg kommer sikkert til å like det bedre når jeg får muligheten til å spille et spill jeg spilte som liten, eller gamle klassikere som Pac-man, Space Invaders og Snake.

Slik ser Game Room ut

Posted in Arcade, Førsteinntrykk, Microsoft, Xbox | Tagged , , | Leave a comment

Få Night Vision Goggles til din Xbox 360 avatar

For et par uker siden skrev jeg ett innlegg om hvordan du kunne få en gratis grill til din Xbox 360 avatar. Denne er dessverre ikke lenger tilgjengelig, men frem til i morgen kan du få et par gratis Night Vision Goggles i ekte Modern Warfare-stil til avataren din! Dette trenger du ikke noen kode for å låse opp, og det eneste du trenger å gjøre er å gå til marketplace, finne Call of Duty: Modern Warfare 2, og velge Night Vision Goggles. Deretter lastes de ned, og er klare til bruk på avataren din. Om du ikke er nær xboxen din kan du besøke denne linken for å legge dem i nedlastningkøen din, og de vil da lastes ned neste gang du slår på xbox-maskinen din.

Alle som har Xbox Live Silver eller Gold kan laste de ned helt gratis, men kun frem til i morgen amerikansk tid. Det betyr at du egentlig har frem til formiddagen i overimorgen på deg, men det anbefales å laste dem ned så fort som mulig likevel.

Da gjenstår det bare å legge ved et bilde av brillene, som ikke kan brukes til noe annet enn å vise seg frem.

Posted in Microsoft, XB Live, Xbox | Tagged , , , , , | Leave a comment

Pokéwalker

Dette innlegget er dedikert til den lille dingsen som følger med Pokémon HeartGold og SoulSilver, og hva jeg mener om den. Da jeg først leste om Pokéwalkeren som skulle følge med spillene var jeg litt forvirret. Jeg skjønte liksom ikke helt hva dette hadde med Pokémon å gjøre.

Jeg kan starte med å forklare litt hva det er, siden det ikke er alle som er helt oppdatert på Pokémonfronten. Pokéwalker er en skritteller som følger med de to nye pokémonspillene HeartGold og SoulSilver. Denne kan man putte i lomma, feste i beltet eller hva man ønsker, og denne teller da skrittene du går. Hvert 20. skritt gir deg 1 watt, en ny valutaenhet som brukes til diverse ting på Pokéwalkeren. For 3 watt kan man spille et minispill som gir deg sjansen til å få et item du kan overføre tilbake til spillet. 10 watt gir deg muligheten til å fange en pokémon. For å bruke denne må man overføre en pokémon fra spillet sitt som er med på turen, og denne vil få erfaringspoeng ettersom man går med den. Ett skritt er ett poeng, og man kan maksimum få et level per gang man synkroniserer Pokéwalkeren med spillet.

Man må velge en rute når man skal synkronisere Pokéwalkeren, og hver rute har seks mulige pokémon. Man kan maksimum fange tre pokémon hver gang man synkroniserer, så man må synkronisere et par ganger før man kan fange alle seks pokémonene på den ruta. Jeg forklarer hvordan dette fungerer i detalj litt nedenfor.

Mitt førsteinntrykk av denne var rett og slett at det er en grei dings som gir deg muligheten til å få noen ekstra pokémon. Jeg tok den i lomma når jeg gikk steder, og samlet fort opp en del watt og fikk fanget flere pokémon. Samme kvelden som spillet kom ut oppsøkte jeg informasjon på internett, fordi jeg var veldig usikker på hvordan denne dingsen egentlig fungerer.

Det tok litt tid å sette seg inn i alle tallene og alle formlene for hvordan man kan bruke denne. Det er sånn at hver rute består av seks pokémon, to fra gruppe A, to fra gruppe B, og to fra gruppe C. Når man synkroniserer Pokéwalkeren med spillet velger den tilfeldig ut en fra hver gruppe, og disse tre pokémonene er de samme tre du kommer til å møte helt frem til du synkroniserer den igjen. Det er også en del måter å finne ut hvilke pokémon man kommer til å møte og hvor stor sjanse det er, men det skal jeg ta i et annet innlegg, da jeg har planer om å skrive en guide til Pokéwalkeren på et senere tidspunkt.

Så nå skal jeg over til mitt inntrykk av Pokéwalkeren igjen. Jeg skjønte fort hvor stort dette prosjektet med å gå var. For å låse opp den siste ruta trenger man 100 000 watt! Det er kun watt man har til overs fra man har fanget pokémon og brukt watt til å skaffe items, så det er snakk om veldig, veldig mange! Om man ikke fanger en eneste pokémon eller finner ett eneste item er det snakk om 2 000 000 skritt! Ja, to millioner skritt!

Om man går 10 000 skritt hver dag, noe som er gjennomsnittlig for en person, så tar det minst 200 dager før man låser opp denne ruta. Og det er om man har på seg Pokéwalkeren til enhver tid, og om man ikke fanger en eneste pokémon eller finner et eneste item. Så om man har tenkt å bruke den til noe mer enn bare spare opp til den beste ruta regner jeg med at det kommer til å ta minst ett år før man får låst opp den siste ruta.

Grunnen til at jeg skrev ned alle disse horrible tallene er fordi jeg tildels fikk et lite oppheng. Jeg og kjæresten har gått mange lange turer, og samlet med oss flere tusen watt fordelt på noen få dager. At jeg har fått så lite som 2% av det jeg trenger for å låse opp den siste ruta er utrolig lite motiverende. Det jeg egentlig vil si i dette innlegget er at jeg burde slutte å regne på hvor mange skritt jeg mangler hver dag. Jeg burde virkelig slutte å ha oppheng i å spare opp til 2 millioner skritt. Heller ta det som det kommer.

Så fra nå av skal jeg fortsette å ta med kjæresten på spaserturer, men prøve å være litt mindre bevisst på akkurat hvor mange skritt vi går. Skal prøve å fortsette å gå minst 10 000 per dag, og om ett års tid kan jeg sikkert blogge om at jeg endelig har låst opp den siste ruta. Så da skal jeg roe ned opphenget mitt i Pokéwalkeren litt, og heller ta det som det kommer. Likevel skal jeg skrive den guiden jeg har planlagt, der du kan lære hvordan du kan regne ut hvilke pokémon du kommer til å møte. Eller, regne blir feil ord da det er mye tilfeldigheter på gang, men det kan brukes til å gi deg en liten ide om hvordan det fungerer.

Slik der den ut, med Pikachu som går tur!

Posted in Bloggen, DS, Nintendo | Tagged , , , | Leave a comment

Førsteinntrykk: Bionic Commando

Jeg fikk for en del dager siden, en del pakker med spill. Nå er helger over, og jeg har prøvd blant annet Bionic Commando. Dette er et spill jeg hadde hørt en del om før det ble lansert, men ble helt vekk fra alle søkelys etter det ble gitt ut. Jeg regner med at grunnen til dette var skuffelser, og så langt tror jeg delvis at det er grunnen.

Når jeg først starter spillet får jeg servert en litt rotete introduksjon i form av et animert filmklipp. Grafikken på dette klippet er litt skurrete, og jeg blir ikke akkurat imponert over en av Capcom sine storsatsinger for fjordåret. Uten å gå i detalj så kan jeg si at historien allerede er halvferdig. Krigen er over og hovedpersonen sitter i fengsel, og etter mange år blir han henrettet. Det var planen, men helt ut av det blå får militæret det for seg at han er den eneste som kan hjelpe dem.

Du blir tilbudt informasjon om en ukjent kvinnelig person i bytte mot at du utfører oppdraget for militæret, og hovedpersonen takker ja med en gang. Det er ikke vanskelig å skjønne at dette er en kjæreste eller kone, og du setter ut på et farefullt oppdrag for å få denne informasjonen som du ble lovet.

Kontrollene er det første punktet jeg misliker med spillet. De er usystematiske og rotete. De gir rett og slett ikke mye mening, og blir mer og mer kompliserte ettersom man kommer ordentlig i gang med spillet. Lyden er så som så, og man blir ikke direkte irritert over den, men den er heller ikke fin. I selve spillet er også grafikken ganske sliten, og man opplever ofte at objekter som hus og fjellvegger er skurrete helt til man gir spillet omtrent fem sekunder på å laste det inn.

Grunnen til dette er kanskje fordi spillet går utrolig fort fremover. Selve gameplayet er omtrent som å spille Spiderman med steroider og våpen, og dette er til tider gøy. Likevel ødelegger lineære baner og upresis skyting helhetsinntrykket, og etter en times tid er man lei av hele konseptet og begynner å irritere seg over alt.

Når jeg nådde dette punktet tok jeg en pause. Og denne pausen brukes nå til å skrive førsteinntrykket av spillet. Som sagt er det litt blandet. Det var til tider veldig gøy å slenge seg rundt med armen hans som om han var Spiderman, men det ble kjedelig og ensformig etter hvert. At man har lite skudd og man bommer på halvparten av dem selv om man har helt perfekt sikte på slemmingen gjør heller ikke saken noe bedre. Så langt føles det som om spillet har så mye potensial som ikke blir brukt, og dette er skikkelig synd. For om det ikke forbedrer seg ender dette spillet opp med å være et dårlig spill med slapp historie, men det kunne vært et skikkelig bra spill om de bare hadde perfeksjonert det litt, gjort det mer dynamisk og gjort kampsystemet bedre.

Jeg skal gi spillet en sjanse til, og håper det forbedrer seg etter hvert. Jeg skal også skrive en anmeldelse av det når jeg er ferdig med det, så om dere er interessert i om det forbedrer seg så følg med videre på bloggen!

Dette er omgivelsene du ser i hele starten av spillet.

Posted in Bloggen, Førsteinntrykk | Tagged | Leave a comment

Billig 32GB lagringsplass til Xbox 360

Er du en av dem som i lengre tider har irritert seg over skyhøye priser på lagringsenheter på Xbox 360? Et minnekort som fungerer til Xbox 360 koster for tiden mellom 300 og 400kr, og disse er enten 256MB eller 512MB. Harddisker som kommer på over 100GB koster nesten tusenlappen, og om du ikke har planer om å bruke hele plassen blir dette en litt dyr dings.

Microsoft har skjønt frustrasjonen til spillerne, og den 6. april kommer det større for vanlige USB-minnepenner. Dette betyr at man ikke må betale over 500kr for å kunne ha plass til å lagre et par Arcade-spill. Det er likevel et par begrensninger, og dette er at man maksimum kan benytte seg av minnekort på 16GB. Om du syns det var litt i det minste laget er det likevel ingen grunn til å fortvile, fordi man kan bruke to av disse samtidig. Dette gir deg en samlet kapasitet på 32GB lagringsplass til en billig penge. Finner man en billig nettbutikk, gjerne fra utlandet, så koster ikke disse mer enn omtrent 100kr per minnekort.

Ikke nok med det: Microsoft forteller også at dette vil gi en bedre ytelse enn nyværende harddisker. Det vil si at de kan være kjappere og da bruke mindre tid på å lagre og laste inn informasjon.

Det vil komme en offisiell Xbox 360 minnebrikke i samarbeid med SanDisk, men det vil være støtte for nesten alle slag minnebrikker som er på markedet. Så da er det bare å bestille et par av disse for billig lagringsplass, og vente tålmodig på 6. april!

Disse dyre sakene trenger vi ikke lenger bekymre oss over!

Posted in Arcade, Microsoft, Xbox | Tagged | Leave a comment

Førsteinntrykk: Pokémon SoulSilver

På fredag kom de nyeste spillene til den evigvarende Pokémon-serien ut. Blodfan som jeg er skaffet jeg spillet samme dagen, og har allerede investert 14 timer med mine nye Pokémon. Når jeg startet opp fikk jeg velge mellom de tre startpokémonene fra andre generasjon, og valget var som planlagt Chikorita. Dette er forøvrig et dårlig valg da den ikke er effektiv mot noen av de fire første gymtrenerne, men jeg liker denne best av de tre jeg kunne velge mellom, så det var et lett valg.

Skoledagen gikk til å trene min nye grasstypepokémon, og det samme med kvelden. Morgenen etter var jeg heldig nok til å finne en vill Ditto, noe som betyr at jeg nå kan breede alle pokémon utenom legendariske! Så siden lørdag morgen har jeg hatt helt breedemani, og har nå byttet til meg alle tre startetpokémonene og har breeda alle. Har lovet bort et par sett med dem, men dessverre har jeg ikke trådløst nett hjemme, så får ikke tradet noen pokémon.

Nå skal jeg skli litt vekk fra fortellerperspektivet jeg tok sjansen på å bruke, og gå over til en objektiv stil der jeg beskriver hva jeg så langt syns om spillet. Som sagt har jeg alt spilt spillet i 14 timer, og førsteinntrykk er vel ikke akkurat det rette ordet, men likevel passer det fint da jeg ikke er ferdig med halvparten engang.

Det aller første inntrykket av spillet fikk jeg med en gang jeg gikk ut av huset hvor jeg startet. New Bark Town var nøyaktig slik jeg husket det, og folkene var like sjarmerende som jeg hadde forventet. Både personene og oppdragene er like som i Silver og Gold, noe som er en selvfølgelighet i en remake av et gammelt spill. Grafikken er veldig godt forbedret, og menysystemet og diverse småting er også oppdatert til å passe Nintendo DS’en sine muligheter. Så det er rett og slett det beste fra Silver og Gold blandet med det beste fra Diamond, Pearl og Platinum.

Pokémonene er også de samme som før. Man starter med en vanlig Pokédex som kun gir deg tilgang til de første 250 pokémonene. Dette er da de 150 fra den første generasjonen pluss de hundre nye fra Gold og Silver. Så også her er HeartGold og SoulSilver helt like Silver og Gold. Likevel har man muligheten til å fange flere pokémon fra de nyere generasjonene når man har fullført selve historien i spillet, men mer om dette hører ikke hjemme i et innlegg om førsteinntrykket.

Musikken er også, så vidt jeg husker det, omtrent lik de gamle Gameboy Color-spillene fra 2001. Oppdragene er helt identiske, og man føler en sterk følelse av nostalgi når man får Pokédexen var Professor Oak, og når man først møter rivalen sin som har stjålet en Pokémon fra Professor Elm.

Om alle pokémonene er på de samme plassene som tidligere er jeg ikke helt sikker på. Spillet inneholder noen nye områder som ikke var med i Silver og Gold, og størst av dem er Safari Zone.

Så langt liker jeg spillet veldig godt. SoulSilver klarer virkelig å bringe tilbake gode minner fra Gold, Silver og Crystal samtidig som det gir meg en ny opplevelse. De oppdaterte menyene er veldig gode, og man kan alltid velge om man vil bruke den med vanlige knapper eller med touch-funksjonen til DSen. Jeg kommer definitivt til å fullføre spillet, og det relativt enkelt kampsystemet som er like alle tidligere spill, fenger fortsatt. Om jeg ikke tar helt feil ender det opp med at jeg bruker et tresifret antall timer på å skaffe alle pokémon og ennå lenger tid på å levle dem opp til et akseptabelt nivå!

Posted in DS, Nintendo | Tagged , , , , | Leave a comment