En ting jeg har savnet med Bad Company 2 er muligheten til å spille flere spillere sammen i co-op modus. Dette er for øvrig en modus jeg savnet i omtrent alle spill som ikke har det, da jeg spiller en del sammen med kjæresten min og koser meg når vi spiller co-op sammen. Bad Company 2 har ikke denne muligheten – inntil videre!

Dice har nemlig annonsert en spiller ny samarbeidsmodus til det storslåtte spillet, og denne er å finne i form av nedlastbart innhold til Xbox 360 og Playstation 3. Nok en gang er PC-spillere glemt igjen ute i kulda, men Dice lover at de jobber med å få ordnet denne modusen til PC også!

Modusen vil hete Onslaught, og opp til fire personer kan samarbeide på renoverte baner, og takle hoder av datastyrte fiender. Om jeg ikke tar helt feil blir det noe lignende Horde-modus i Gears of War 2, men det er bare hva jeg tror det kommer til å bli som.

Det er ikke fastsatt noen pris på denne nedlastbare oppdateringen, men Dice har uttalt seg at den ikke kommer til å være gratis. Det virker som om EA virkelig har fått opp øyne for mikrotransaksjoner, og jeg blir ikke overrakset om vi kommer til å se mye mer av dette fremover i tiden!

Uansett, jeg gleder meg til denne nye modusen, og tror det kan bli en god oppdatering til et fantastisk spill!

Dem som har lest bloggen min over en lengre periode har sikkert allerede fått med seg at jeg har spilt Dragon Age: Origins og skrevet noen innlegg om det. Dessverre er jeg ikke så altfor glad i å spille på laptopen min, men likevel likte jeg spillet. Jeg ble aldri ferdig med det, men fikk aldri rotet meg til å sette meg ned og spille det. Kjæresten min kom heldigvis til redning og kjøpte spillet til meg til Xbox 360, og nå har det endelig ankommet posten. Jeg er fryktelig glad for at det nådde fedrelandet før flystoppen ankom.

I tillegg til dette har jeg fått en ny xbox-kontroll. Den måtte anskaffes etter et uheldig møte med en vrien boss på Dante’s Inferno, og jeg endte opp med å ødelegge kontrollen i rent sinne. Så nå spiller jeg på en sort kontroll for første gang.

Uansett, denne gangen valgte jeg å spille som menneske på Dragon Age og fikk da en helt annen historie i starten enn den jeg fikk når jeg spilt som en dverg. Jeg er likevel kommet langt forbi partiet hvor dette påvirker spillet, og der hvor jeg er nå er noe jeg allerede har spilt tidligere. Jeg må si jeg liker spillet mye bedre til konsoll, da det er mye diggere å spille med en kontroll på en 42″ istedenfor å sitte med en 17″ og tastatur.

Så langt koser jeg meg med spillet, og håper ikke jeg går lei av det altfor fort. Spillet har en skummel tendens til å være 70% snakking, så jeg må bare prøve å overleve de verste partiene, så skal det nok gå bra. Nå skal jeg derimot bytte vann på akvariet mitt, selv om det ikke har noe med bloggen å gjøre, før jeg skal komme meg litt videre på Dragon Age. Har dessuten en annen artikkel planlagt, så får se om jeg skriver litt mer i dag.

For halvannen uke siden skrev jeg om at jeg var skeptisk til spill basert på bøker. Denne gangen har jeg kjøpt og spilt nok et spill basert på en bok, nemlig Metro 2033. Boken og spillet har samme navn, og den er kun noen år gammel, altså ikke like antikk som Den Guddommelige Komedie. Det er heller ikke ofte jeg spillet et spill som er basert på russiske hendelser, og metrobanen i Moskva er ikke noe jeg hadde kjennskap til fra tidligere.

Når man første starter spillet kan man velge diverse innstillinger. Grunnen til at jeg nevner dette er fordi det er en håndfull med språk å velge mellom. Autentisk som jeg er falt valget på russisk, da det passer bra at russiske personer som bor i Russland prater russisk. Jeg var klar over at dette kunne bli forvirrende, så jeg slo selvfølgelig på engelske undertekster. At utviklerne har valgt å ha med originalspråket er et pluss fra min side, da det gjør hele opplevelsen mer levende.

Metro 2033 er lagt til en postapokalyptisk verden hvor det kun er noen hundre overlevende mennesker igjen. Disse overlevde ved å gjemme seg langt under jorden i metroen i Moskva. Vår protagonist er en ung mann har et lite soveværelse på en stasjon på metroen, og går ved navnet Artyom. Verdens overflate er dekker med giftige gasser, og ikke mulig å overleve på, og alt er mørkt og dystert.

Selve spillet har jeg kommet et godt stykke ut i, og virker så langt lovende. Det er et klassisk eksempel på et vanlig FPS-spill med begrenset ammunisjon og trange ganger man beveger seg rundt i. Ammunisjonen du har til overs blir brukt som penger, og man kan bytte ammunisjon mot adrenalinsprøyter, andre typer ammunisjoner, våpen og annet utstyr. Dette gir deg en følelse av at man virkelig må ta vare på den lille ammunisjonen man har, men jeg har faktisk aldri gått tom for ammunisjoner eller hatt problemer med det. Historien i spillet virker litt ulogisk, og man knytter seg ikke til noen andre enn Artyom. Lydeffektene er derimot gode, og man får en nifs stemning når man utforsker de nedlagte metrobanene langt under Moskva. Jeg har kommet over en del forskjellig typer oppdrag, og det varierer fra å beskytte byen fra angrep av fiender til å snike seg vekk fra spøkelser som gjensøker metroen. Sånn sett er det bra variert, og man har muligheten til å velge hvordan man vil gå frem. Velger man en stikke fremgang kan man forvente lite motstand, og spillet blir helt annerledes enn det ville blitt om man bare løp inn i fiendens område med en hagle.

Generelt sett er spillet midt på treet. Jeg liker å spille det, men det blir heller ikke slik at jeg gleder meg til å kunne spillet det. Det virker som om spillet trenger litt tid til å vokse på deg, og at du setter mer pris på det mot slutten når du har blitt familiær med å utforske metroer. Så jeg gir det en sjanse med åpent sinn, så kommer den avsluttende dommen når jeg skriver anmeldelsen og har fullført spillet.

Utenfor steker solen som bare det, men her på bloggen fortsetter intens spillblogging. De siste dagene har gått til masse Pokémon, en del Sega-klassikere og litt World of Warcraft. StarCraft II beta-testen har jeg ennå ikke fått testen, men håper å få gjort det i løpet av de neste dagene.

For noen dager siden presterte Epic, utvikleren av Gears of War-serien, å snikannonsere Gears of War III ved en tabbe, og i dag tidlig ble det også et annet prosjekt de jobber på annonsert ved en tabbe. For å kutte litt ned på informasjon mange har lest om fra før av kan jeg bare si at Gears of War III kommer i april neste år, og det er ikke stort vi vet om spillet ennå. Eneste informasjonen om det er at spillet endelig er på sommertid, så man får oppleve en annen side av de familiære stedene. Dessuten går det noen rykter om at det kommer til å bli noen undervannsoppdrag, noe som kan bli interessant.

Det andre spillet som ble annonsert av Epic er Bulletstorm, og det er heller ikke veldig mye informasjon om dette heller, og om du er interessert så ta en titt på denne linken for å lese mer om det (på engelsk). Jeg kommer med mer informasjon om Bulletstorm når det nærmer seg, eller mer informasjon blir tilgjengelig.

Så langt ser spilletåret 2011 også veldig lovende ut, og Gears of War III blir neste vårs høydepunkt. Da avslutter jeg innlegget for nå, men følg med videre, da jeg har et par poster planlagt, om blant annet Alan Wake og Metro 2033.

Et spill basert på et 800år gammelt dikt er ikke det jeg vil kalle vanlig. Visceral Games har prøvd seg på nettopp dette, og resultatet ble Dante’s Inferno.

For å ha ett åpent sinn til spillet må man legge vekk det meste man kan om Den Guddommelige Komedie av Dante Alighieri. Handlinga er omtrent den samme, men spillet har sterk uttrykk av poetisk frihet. Det skal sies at boken kan være vanskelig å tolke, men en Dante som dreper selveste døden før han tar turen ned til helvete er ikke akkurat det man forstår utafra boken.

Så spillet starter med Dante som er på vei hjem fra det Tredje Korstog der de hadde prøvd å ta tilbake Det Hellige Land fra kurderen Saladin. Han blir overraskende drept, og når døden kommer for å hente sjela hans kjemper han imot, og det ender med at du dreper døden og har kontroll over ljåen hans.

Med et kratig våpen setter Dante nok en gang kursen hjemover for å møte sin store kjærlighet. Beatrice er død, og forelsket som Dante er, setter han kursen mot helvete for å vinne henne tilbake fra Lucifer.

Selve gameplayet minner utrolig mye om God of War-serien sitt. Man bruker X-knappen for et lett angrep med ljåen, Y for et hardere angrep og B for avstandsangrep. Man kan lage diverse kombinasjoner av disse tre for å gjøre mer skade på fiendene, men dette må låses opp i bytte mot sjeler. Sjeler får du hver gang du dreper noe i helvete, og disse kan som sagt brukes på nye angrep, eller mer liv, mana eller andre småting.

Bossene fungerer også på samme måte som i God of War-serien, der man må finne en måte å svekke fienden på, og for å kverke den til slutt må man trykke på riktig knapp til riktig tid. Mange fiender kan man også velge om man vil gjøre dem fri fra syndene sine eller om de må bøte for dem. Velger man at de må bøte for dem får man muligheten til å oppgradere ljåen til døden mer, og velger man å fri dem fra syndene får man mulighet til å oppgradere avstandsangrepet.

Spillet er til tider veldig frustrerende, og man må regne med å gjøre ting på nytt ofte. Heldigvis er det ofte checkpoints der man starter om man dør, så man må ikke gjøre mer en ett par minutter om igjen om man dør. Lagringspunktene er derimot litt mer spredt, så man må regne med å spille en liten stund om man først slår det på.

Så langt er spillet definitivt like bra som forventet. Det er utrolig likt God of War, men jeg syns ikke dette blir noe negativt. Jeg ser frem til å slakte videre i de siste sirklene i helvete, og har ikke så mange ting å klage på så langt. Det eneste måtte vel være det at man dør ofte. Bommer man en liten centimeter på et hopp må man gjøre en god del på nytt, og dette blir et irritasjonsmoment etter en stund. Likevel liker jeg spillet veldig, og satser på å spille det ferdig i løpet av noen dager!

Denne uka bestemte Microsoft seg for å ha et lagersalg på Xbox Live-produkter. I og med at disse produktene er hundre prosent virtuelle er lagersalg er veldig rart ord for denne anledningen, men det er vel for at folk skal skjønne poenget. Uansett, hele ti spill har fått prisen sin redusert med mellom 40% og 60%, så nå er det bare å bruke opp de ekstra Microsoft poengene du hadde spart opp til en regnfull dag.

Det er ikke stort mer å skrive om dette, foruten at du har fem dager på deg til å kjøpe dem, og etter dette går de tilbake til full pris. Det er også verdt å merke at disse tilbudene gjelder både Xbox Live Gold-medlemmer og Xbox Live Silver-meldemmer.

Her er lista over spill som har fått redusert prisen for denne uka:

Navn                                                                  Tidligere pris        Ny pris

South Park                                                        800                         400

Super Street Fighter II HD Remix                      1200                      560

Defense Grid                                                    800                         400

Rocket Riot                                                       800                         400

Mad Tracks                                                       800                         400

Track & Field                                                    400                         240

Lumines Live                                                    800                         400

Age of Booty                                                    800                         400

Schizoid                                                           800                         400

Wallace & Gromit episode 1                             800                         400

For en ukes tid siden kom Microsoft sitt Game Room ut på både Xbox 360 og PC. Det var en litt problematisk start da spillet ikke ville laste ordentlig inn for Xbox Live brukere, og Windows brukere bare fikk opp masse feilmeldinger under installasjonen. Nå skal det meste være fikset, og jeg har selvfølgelig prøvd det ut, og her er hva jeg syns om det så langt.

Jeg skal starte med å kjapt forklare hva det er for de som ikke vet det. Games Room er et system der du kan spille gamle arkadespill på Xbox og PC. Man kan laste det ned gratis, og pakker med spill gratis. Det høres bra ut, men når man kommer inn i rommet finner man fort ut at det ikke er fult så gratis. Nå ligger det to pakker med spill tilgjengelig, og hver av disse inneholder ett dusin spill. Man kan prøve alle disse spillene en gang, men kun en gang. Etter det må man betale enten 400 eller 800 Microsoft Points for spillet. Da har man tilgang til dette spillet for alltid, akkurat som et vanlig Arcade-spill.

Man kan også velge en engangsbetalingsmetode på noen av spillene. Dette koster 40 Microsoft Points, og da får du ett forsøk til på spillet. Dette er for å få tilbake følelsen av de gamle spillene der man måtte legge på en mynt for å spille.

De to pakkene som allerede er tilgjengelige innholder begge spill fra 70- og 80-tallet. Jeg har derfor ikke et personlig forhold til noen av spillene som er å finne i disse, og derfor blir hele konseptet litt kjedelig for meg. Jeg ser for meg at dette er veldig givende for dem som har spilt disse spillene på arkademaskiner tidligere, men disse gamle småspillene er rett og slett ikke verdt pengene for min del.

Likevel prøvde jeg ut en del spill. Det er utrolig mange rare spill der, og veldig mange av dem er ganske så kreative. Jeg hadde det litt gøy mens jeg spilte, men følte ikke at jeg ville bruke penger på å kunne spille disse spillene flere ganger.

Selve layoutet til Game Room var litt slitent. I seg selv er det greit nok, og består av fire etasjer med fire rom i hver. I hvert rom er det massevis av arkademaskiner man kan spille på, og det som er litt rart med det er at alle spillene er i første etasje. Dette i seg selv er vel normalt, men om man går opp til andre etasje er det de samme spillene, bare i annen rekkefølge. Det er også helt like i de neste etasjene, og dette får meg til å lure på poenget med å ha så mange etasjer når Microsoft ennå ikke har sluppet veldig mange spill.

Fordi nå er det vel 20-30 spill, men det er lovet at det kommer til å bli hele 1 000 spill i løpet av de neste årene. Nye pakker med spill kommer sent i april, så enn så lenge er det ikke så veldig mange spill å bryne seg på.

Så jeg er ikke så veldig begeistret over Game Room, men innser at dette er et artig konsept, og kommer til å bli mye bedre når det kommer flere spill. Jeg kommer sikkert til å like det bedre når jeg får muligheten til å spille et spill jeg spilte som liten, eller gamle klassikere som Pac-man, Space Invaders og Snake.

Slik ser Game Room ut