Little King’s Story ble sluppet for over et år siden, men av en eller annen grunn har jeg ikke lagt mekre til spillet før nå. Nylig leste jeg at dette spillet minnet om både Pikmin, Zelda og Harvest Moon, og alle disse seriene er blant favorittspillene mine. Derfor leste jeg litt mer om spillet og sjekket ut noen videoer, og jeg må si jeg har skikkelig lyst på det.

Når jeg hadde fundert litt over dette spillet ende jeg selvfølgelig med å lengte etter Pikmin. Pikmin-serien er av utrolig god kvalitet, og jeg har investert hundrevis av timer med dette spillet, og spilt gjennom begge to flere ganger. Noen minutter senere var Pikmin 2 plassert i Nintendo Wii-maskinen min, og jeg var klar til å spille. Nå er det gått noen timer, og jeg har tatt en pause, men sitter og lurer på hvor det blir av spill nummer 3.

På E3 2008 ble det hintet til at spillet var under produksjon, men året etter så det litt mørkere ut. Da fortale skaperen bak serien, Shigeru Miyamoto, at spillet fortsatt var under utvikling, men at det var veldig få personer som jobbet med det. Noen måneder senere uttalte han likevel at spillet snart var ferdig.

Mer enn dette vet man ikke, men jeg håper virkelig det kommer engang om ikke så altfor lenge. I mellomtiden får jeg bare spille de to første, og kanskje kjøpe Little King’s Story!

Skal jeg kjøpe det tro?

Dette innlegget er dedikert til den lille dingsen som følger med Pokémon HeartGold og SoulSilver, og hva jeg mener om den. Da jeg først leste om Pokéwalkeren som skulle følge med spillene var jeg litt forvirret. Jeg skjønte liksom ikke helt hva dette hadde med Pokémon å gjøre.

Jeg kan starte med å forklare litt hva det er, siden det ikke er alle som er helt oppdatert på Pokémonfronten. Pokéwalker er en skritteller som følger med de to nye pokémonspillene HeartGold og SoulSilver. Denne kan man putte i lomma, feste i beltet eller hva man ønsker, og denne teller da skrittene du går. Hvert 20. skritt gir deg 1 watt, en ny valutaenhet som brukes til diverse ting på Pokéwalkeren. For 3 watt kan man spille et minispill som gir deg sjansen til å få et item du kan overføre tilbake til spillet. 10 watt gir deg muligheten til å fange en pokémon. For å bruke denne må man overføre en pokémon fra spillet sitt som er med på turen, og denne vil få erfaringspoeng ettersom man går med den. Ett skritt er ett poeng, og man kan maksimum få et level per gang man synkroniserer Pokéwalkeren med spillet.

Man må velge en rute når man skal synkronisere Pokéwalkeren, og hver rute har seks mulige pokémon. Man kan maksimum fange tre pokémon hver gang man synkroniserer, så man må synkronisere et par ganger før man kan fange alle seks pokémonene på den ruta. Jeg forklarer hvordan dette fungerer i detalj litt nedenfor.

Mitt førsteinntrykk av denne var rett og slett at det er en grei dings som gir deg muligheten til å få noen ekstra pokémon. Jeg tok den i lomma når jeg gikk steder, og samlet fort opp en del watt og fikk fanget flere pokémon. Samme kvelden som spillet kom ut oppsøkte jeg informasjon på internett, fordi jeg var veldig usikker på hvordan denne dingsen egentlig fungerer.

Det tok litt tid å sette seg inn i alle tallene og alle formlene for hvordan man kan bruke denne. Det er sånn at hver rute består av seks pokémon, to fra gruppe A, to fra gruppe B, og to fra gruppe C. Når man synkroniserer Pokéwalkeren med spillet velger den tilfeldig ut en fra hver gruppe, og disse tre pokémonene er de samme tre du kommer til å møte helt frem til du synkroniserer den igjen. Det er også en del måter å finne ut hvilke pokémon man kommer til å møte og hvor stor sjanse det er, men det skal jeg ta i et annet innlegg, da jeg har planer om å skrive en guide til Pokéwalkeren på et senere tidspunkt.

Så nå skal jeg over til mitt inntrykk av Pokéwalkeren igjen. Jeg skjønte fort hvor stort dette prosjektet med å gå var. For å låse opp den siste ruta trenger man 100 000 watt! Det er kun watt man har til overs fra man har fanget pokémon og brukt watt til å skaffe items, så det er snakk om veldig, veldig mange! Om man ikke fanger en eneste pokémon eller finner ett eneste item er det snakk om 2 000 000 skritt! Ja, to millioner skritt!

Om man går 10 000 skritt hver dag, noe som er gjennomsnittlig for en person, så tar det minst 200 dager før man låser opp denne ruta. Og det er om man har på seg Pokéwalkeren til enhver tid, og om man ikke fanger en eneste pokémon eller finner et eneste item. Så om man har tenkt å bruke den til noe mer enn bare spare opp til den beste ruta regner jeg med at det kommer til å ta minst ett år før man får låst opp den siste ruta.

Grunnen til at jeg skrev ned alle disse horrible tallene er fordi jeg tildels fikk et lite oppheng. Jeg og kjæresten har gått mange lange turer, og samlet med oss flere tusen watt fordelt på noen få dager. At jeg har fått så lite som 2% av det jeg trenger for å låse opp den siste ruta er utrolig lite motiverende. Det jeg egentlig vil si i dette innlegget er at jeg burde slutte å regne på hvor mange skritt jeg mangler hver dag. Jeg burde virkelig slutte å ha oppheng i å spare opp til 2 millioner skritt. Heller ta det som det kommer.

Så fra nå av skal jeg fortsette å ta med kjæresten på spaserturer, men prøve å være litt mindre bevisst på akkurat hvor mange skritt vi går. Skal prøve å fortsette å gå minst 10 000 per dag, og om ett års tid kan jeg sikkert blogge om at jeg endelig har låst opp den siste ruta. Så da skal jeg roe ned opphenget mitt i Pokéwalkeren litt, og heller ta det som det kommer. Likevel skal jeg skrive den guiden jeg har planlagt, der du kan lære hvordan du kan regne ut hvilke pokémon du kommer til å møte. Eller, regne blir feil ord da det er mye tilfeldigheter på gang, men det kan brukes til å gi deg en liten ide om hvordan det fungerer.

Slik der den ut, med Pikachu som går tur!

På fredag kom de nyeste spillene til den evigvarende Pokémon-serien ut. Blodfan som jeg er skaffet jeg spillet samme dagen, og har allerede investert 14 timer med mine nye Pokémon. Når jeg startet opp fikk jeg velge mellom de tre startpokémonene fra andre generasjon, og valget var som planlagt Chikorita. Dette er forøvrig et dårlig valg da den ikke er effektiv mot noen av de fire første gymtrenerne, men jeg liker denne best av de tre jeg kunne velge mellom, så det var et lett valg.

Skoledagen gikk til å trene min nye grasstypepokémon, og det samme med kvelden. Morgenen etter var jeg heldig nok til å finne en vill Ditto, noe som betyr at jeg nå kan breede alle pokémon utenom legendariske! Så siden lørdag morgen har jeg hatt helt breedemani, og har nå byttet til meg alle tre startetpokémonene og har breeda alle. Har lovet bort et par sett med dem, men dessverre har jeg ikke trådløst nett hjemme, så får ikke tradet noen pokémon.

Nå skal jeg skli litt vekk fra fortellerperspektivet jeg tok sjansen på å bruke, og gå over til en objektiv stil der jeg beskriver hva jeg så langt syns om spillet. Som sagt har jeg alt spilt spillet i 14 timer, og førsteinntrykk er vel ikke akkurat det rette ordet, men likevel passer det fint da jeg ikke er ferdig med halvparten engang.

Det aller første inntrykket av spillet fikk jeg med en gang jeg gikk ut av huset hvor jeg startet. New Bark Town var nøyaktig slik jeg husket det, og folkene var like sjarmerende som jeg hadde forventet. Både personene og oppdragene er like som i Silver og Gold, noe som er en selvfølgelighet i en remake av et gammelt spill. Grafikken er veldig godt forbedret, og menysystemet og diverse småting er også oppdatert til å passe Nintendo DS’en sine muligheter. Så det er rett og slett det beste fra Silver og Gold blandet med det beste fra Diamond, Pearl og Platinum.

Pokémonene er også de samme som før. Man starter med en vanlig Pokédex som kun gir deg tilgang til de første 250 pokémonene. Dette er da de 150 fra den første generasjonen pluss de hundre nye fra Gold og Silver. Så også her er HeartGold og SoulSilver helt like Silver og Gold. Likevel har man muligheten til å fange flere pokémon fra de nyere generasjonene når man har fullført selve historien i spillet, men mer om dette hører ikke hjemme i et innlegg om førsteinntrykket.

Musikken er også, så vidt jeg husker det, omtrent lik de gamle Gameboy Color-spillene fra 2001. Oppdragene er helt identiske, og man føler en sterk følelse av nostalgi når man får Pokédexen var Professor Oak, og når man først møter rivalen sin som har stjålet en Pokémon fra Professor Elm.

Om alle pokémonene er på de samme plassene som tidligere er jeg ikke helt sikker på. Spillet inneholder noen nye områder som ikke var med i Silver og Gold, og størst av dem er Safari Zone.

Så langt liker jeg spillet veldig godt. SoulSilver klarer virkelig å bringe tilbake gode minner fra Gold, Silver og Crystal samtidig som det gir meg en ny opplevelse. De oppdaterte menyene er veldig gode, og man kan alltid velge om man vil bruke den med vanlige knapper eller med touch-funksjonen til DSen. Jeg kommer definitivt til å fullføre spillet, og det relativt enkelt kampsystemet som er like alle tidligere spill, fenger fortsatt. Om jeg ikke tar helt feil ender det opp med at jeg bruker et tresifret antall timer på å skaffe alle pokémon og ennå lenger tid på å levle dem opp til et akseptabelt nivå!

I går annonserte Nintendo det nyeste medlemmet til den populære DS-serien. Her i Norge kom den originale DS’en tidlig i 2005, og over de siste fem årene har Nintendo sluppet hele 3 forbedrede utgaver av suksessen. Som den femte konsollen som bærer DS-navnet, kommer Nintendo 3DS til å støtte muligheten for å spille spill i 3D!

Selve konsollen benytter seg av to skjermer over hverandre som simulerer 3D-effekten, og det betyr at man heldigvis ikke trenger 3D-briller for å bruke konsollen. Det er ikke blitt lansert noen spill som kommer til å benytte seg av dette, og om det kommer egene 3D-spill til N3DS eller om de blir lansert til både NDS og N3DS vet vi ikke ennå.

For å være ærlig vet vi ikke stort om denne konsollen i det hele tatt, bare rykter om at den kommer til å ha bedre batterikapasitet- Ryktet sier at den kommer til å gå fra nåværende 9 timer til hele 15 timer!

Et annet rykte sier at den vil få en egen styrespak for å styre 3D-delen av konsollen, og det spekuleres også i at den vil komme med et mye kjappere kort til tråsløs dataoverføring.

Det sies også at konsollen kommer til å inneholde et akselerometer slik som iPhone har. Det vil si at man kan snu og vende på konsollen for å gjøre ting på spillet.

Det skal merkes at alt utenom bruk av 3D er kun rykter, og ikke bekreftet av Nintendo i det hele tatt. Følg med videre på bloggen for oppdateringer til denne nye konsollen i DS-serien, så kommer jeg med informasjon om konsollen ettersom det blir sluppet mer!

For noen uker siden skrev jeg et innlegg om at jeg måtte sende Nintendo Wiien min på reperasjon. Jeg ble lovet at det ikke kom til å koste en eneste krone, og kun kom til å ta et par dager. Så i dag tar jeg med med Wiien dit, men får beskjed om at han ikke kan sende den før mandag, pluss at de kommer til å kreve et gebyr. Sist jeg var der spesifiserte jeg at jeg ikke hadde garanti, men han forklarte at Nintendo visste at det var et problem med leseren til Wiien, og at de fiksa det gratis. Han ringte til og med å høre om det gikk greit.

I dag var det selvfølgelig en annen mann i kassa, og som sakt nekta han det. Han skulle ringe Nintendo selv på mandag og høre om jeg snakka sant, men han sa han garanterte at det kom til å koste penger. Så vet ikke helt hva som skjer nå, men det finner jeg ut på mandag. Uansett begynner jeg å bli ganske så oppgitt over kundeservicen til GameStop nå. Noen ansatte er flinke og vet hva de driver med, men jeg har også ofte opplevd at de gir faen, eller ikke har peiling på hva de snakker om.

Men jeg får se på mandag hva som skjer med Wiien, og får heller fortsette med å bestille spillene mine mye billigere over internett så lenge.

Nå er de offisielle tallene for salgstallene til Nintendo Wii fra i fjord sluppet. Ikke overraskende nok ligger Wii Sports på førsteplass, men det skyldes sannsynligvis at det følger med hver konsoll som blir solgt i alle land, utenom Japan. Andreplassen ligger Wii Sports Resort, så det er tydelig at Nintendo sin satsing på casual gamers funker bra!Listen er som følgende:

1. Wii Sports (19,707,917)
2. Wii Sports Resort (12,494,167)
3. New Super Mario Bros. Wii (10,028,032)
4. Wii Fit (9,187,307)
5. Wii Fit Plus (8,612,786)
6. Mario Kart Wii (7,695,965)
7. Wii Play (6,234,299)
8. Mario & Sonic at the Olympic Winter Games (2,638,497)
9. EA Sports Active (2,539,442)
10. My Fitness Coach (1,545,316)
11. Animal Crossing: City Folk (1,420,418)
12. Super Smash Bros. Brawl (1,395,490)
13. LEGO Star Wars: The Complete Saga (1,346,409)
14. Guitar Hero: World Tour (1,320,790)
15. New Play Control! Mario Power Tennis (1,143,875)
16. Mario & Sonic at the Olympic Games (1,141,548)
17. Super Mario Galaxy (1,095,229)
18. Link’s Crossbow Training (1,056,062)
19. The Beatles: Rock Band (999,641)
20. Monster Hunter Tri (994,840)

Tallene i parantes er salgstallene. I motsetning til Xbox 360 lista, gjelder denne over verdensbasis, så dette er antall solgte spill totalt! F.eks 20. plassen er ikke kommet til Europa eller Amierka ennå, så man kan merke at Japan fortsatt står for store deler av salgene til Nintendo. Uansett, det man ser fra tallene her er at det faktisk er utrolig mange casual gamers som har Nintendo Wii, og de kjøper spill som Wii Fit, og Wii Sports Resort. Definitivt en helt annerledes list enn hva Xbox 360 eller Playstation 3 hadde.

Tidligere i dag var jeg innom GameStop på Herkues her i Skien. Grunnen var at jeg fikk et spill til jul som ikke fungerte. Spillet var Metroid Prime Triology som jeg fikk av kjæresten min, så jeg var innom for å høre om jeg kunne få bytta det i en ny kopi. Men så enkelt skulle det ikke være.

Det var visstnok et problem at noen eldre Wii konsoller ikke kunne lese ordentlig av disker med dobble layers, på grunn av noe støvproblemer. Han fortalte at dette hovedsakelig gjaldt dette spillet og Super Smash Bros. Brawl. Når jeg hørte det siste kunne jeg med 100% sikkerhet innrømme at det måtte være problemet. Fordi SSBB fungerer kun noen ganger. Som regel får jeg samme problemet som med Metroid Prime, at den ikke kan lese disken, men om jeg putter spillet inn og ut omtrent 20 ganger pleier den å kunne lese det. Dette fungerte derimot ikke med MPT.

Så han tok en telefon til Nintendo, og merkelignok kunne han nummeret i hodet, og fikk ordnet det sånn at jeg kunne levere inn Wiien til dem, så skulle de sende det til Nintendo som skulle fikse det. Hele prosessen var gratis og greier også! Så jeg må ærlig innrømme at jeg er imponert av kundebehandlinga til GameStop! Vanligvis pleier jeg å handle på GameStop på Arkaden, og der er servicen utrolig mye værre. Har noen dårlige erfaringer derfra, så jeg stikker nok heller innom GameStop Herkules og kjøper spill i fremtiden.

Men jeg ble uansett lovet at de skulle ordne det, så fredag eller lørdag stikker jeg innom og leverer den inn, og jeg ble fortalt at om jeg leverte den inn på fredag skulle den være klar til å hentes tilbake på mandag. Jeg vet ikke helt hvorvidt dette er realistisk, men om det går så fort blir jeg imponert!

Jeg kan uansett frem til det jeg ville med posten; GameStop hadde for en gangs skyld god service, og jeg får fiksa Wii’en min!