Jeg fikk for en del dager siden, en del pakker med spill. Nå er helger over, og jeg har prøvd blant annet Bionic Commando. Dette er et spill jeg hadde hørt en del om før det ble lansert, men ble helt vekk fra alle søkelys etter det ble gitt ut. Jeg regner med at grunnen til dette var skuffelser, og så langt tror jeg delvis at det er grunnen.
Når jeg først starter spillet får jeg servert en litt rotete introduksjon i form av et animert filmklipp. Grafikken på dette klippet er litt skurrete, og jeg blir ikke akkurat imponert over en av Capcom sine storsatsinger for fjordåret. Uten å gå i detalj så kan jeg si at historien allerede er halvferdig. Krigen er over og hovedpersonen sitter i fengsel, og etter mange år blir han henrettet. Det var planen, men helt ut av det blå får militæret det for seg at han er den eneste som kan hjelpe dem.
Du blir tilbudt informasjon om en ukjent kvinnelig person i bytte mot at du utfører oppdraget for militæret, og hovedpersonen takker ja med en gang. Det er ikke vanskelig å skjønne at dette er en kjæreste eller kone, og du setter ut på et farefullt oppdrag for å få denne informasjonen som du ble lovet.
Kontrollene er det første punktet jeg misliker med spillet. De er usystematiske og rotete. De gir rett og slett ikke mye mening, og blir mer og mer kompliserte ettersom man kommer ordentlig i gang med spillet. Lyden er så som så, og man blir ikke direkte irritert over den, men den er heller ikke fin. I selve spillet er også grafikken ganske sliten, og man opplever ofte at objekter som hus og fjellvegger er skurrete helt til man gir spillet omtrent fem sekunder på å laste det inn.
Grunnen til dette er kanskje fordi spillet går utrolig fort fremover. Selve gameplayet er omtrent som å spille Spiderman med steroider og våpen, og dette er til tider gøy. Likevel ødelegger lineære baner og upresis skyting helhetsinntrykket, og etter en times tid er man lei av hele konseptet og begynner å irritere seg over alt.
Når jeg nådde dette punktet tok jeg en pause. Og denne pausen brukes nå til å skrive førsteinntrykket av spillet. Som sagt er det litt blandet. Det var til tider veldig gøy å slenge seg rundt med armen hans som om han var Spiderman, men det ble kjedelig og ensformig etter hvert. At man har lite skudd og man bommer på halvparten av dem selv om man har helt perfekt sikte på slemmingen gjør heller ikke saken noe bedre. Så langt føles det som om spillet har så mye potensial som ikke blir brukt, og dette er skikkelig synd. For om det ikke forbedrer seg ender dette spillet opp med å være et dårlig spill med slapp historie, men det kunne vært et skikkelig bra spill om de bare hadde perfeksjonert det litt, gjort det mer dynamisk og gjort kampsystemet bedre.
Jeg skal gi spillet en sjanse til, og håper det forbedrer seg etter hvert. Jeg skal også skrive en anmeldelse av det når jeg er ferdig med det, så om dere er interessert i om det forbedrer seg så følg med videre på bloggen!
Dette er omgivelsene du ser i hele starten av spillet.